-
1 shut
1. present participle - shutting; verb1) (to move (a door, window, lid etc) so that it covers or fills an opening; to move (a drawer, book etc) so that it is no longer open: Shut that door, please!; Shut your eyes and don't look.) lukke, stenge2) (to become closed: The window shut with a bang.) lukkes, lukke seg3) (to close and usually lock (a building etc) eg at the end of the day or when people no longer work there: The shops all shut at half past five; There's a rumour that the factory is going to be shut.) stenge, lukke4) (to keep in or out of some place or keep away from someone by shutting something: The dog was shut inside the house.) stenge inne/ute2. adjective(closed.) stengt, lukket- shut off
- shut uplukke1) stenge, lukke2) stenge av3) stenge inne4) klemme, få i klem5) stenges, (kunne) lukkes, gå igjenshut away isolere, stenge inn, gjemme bortshut down stenge, lukke, lukke igjen, slå igjen• shut down the window!• did you shut down the lid?falle på, senke seg( overført) legge ned, stengelegges ned, bli lagt nedshut fast ordentlig stengtshut in stenge inne, innelukke, innesperreomringe, omkranseklemme (fast)shut off stenge av, slå av, stanse( overført) utestenge, utelukkeshut one's ears to ( overført) late som en ikke hørershut one's eyes to ( overført) lukke øynene forshut one's mouth about something ( hverdagslig) holde munn om noeshut out ( også overført) stenge ute, holde utestengt, utelukkeshut somebody up få noen til å holde munnshut the door on ( overført) stenge døren forshut to stenge igjenshut up stenge (av), lukke (til), slå igjen, folde sammen• before they left, they shut up the house• shut up your books!slutte medsperre inne, stenge inne, låse inne• shut her up in prison!( hverdagslig) holde munn, tieshut up shop ( hverdagslig) lukke butikken, opphøreshut your face\/mouth! ( slang) hold kjeft! -
2 face
feis 1. noun1) (the front part of the head, from forehead to chin: a beautiful face.) ansikt2) (a surface especially the front surface: a rock face.) overflate, forside3) (in mining, the end of a tunnel etc where work is being done: a coal face.) stuss, stuff2. verb1) (to be opposite to: My house faces the park.) vende (ut) mot, stå like overfor2) (to turn, stand etc in the direction of: She faced him across the desk.) snu/vende seg mot, stå med fronten mot3) (to meet or accept boldly: to face one's fate.) avfinne seg med, akseptere konsekvensene av•- - faced- facial
- facing
- facecloth
- facelift
- face-powder
- face-saving
- face value
- at face value
- face the music
- face to face
- face up to
- in the face of
- lose face
- make/pull a face
- on the face of it
- put a good face on it
- save one's faceansikt--------blikk--------fjes--------geip--------grimaseIsubst. \/feɪs\/1) ansikt, fjes2) ansiktsuttrykk, oppsyn, mine, grimase, utseende3) prestisje4) (over)flate5) forside, fremside, fasade (på bygning)6) avers (på mynt e.l.), medalje7) rettside, utside, overside, ytterside8) urskive, tallskive9) landskapsform, terreng, topografi10) bane (på hammer eller ambolt)11) egg (på kniv e.l.)13) ( gruvedrift) bruddsted15) ( på stein eller klippe) side16) ( tannlegefag) tyggeflate17) ( militærvesen) front (av formasjon)face to face ansikt til ansiktfall (flat) on one's face ( også overført) falle pladask, falle rett i bakken, mislykkes totalt, gå på trynetfly in the face of gå rakt på, rase rett imot ( overført) trosse, sette seg opp motfull face forfraget face (amer., slang) oppnå respekt, status, få anerkjennelseget out of someone's face slutte å irritere noen, slutte å plage noenhave the face to være frekk nok tilher\/his face is her\/his fortune hun\/han lever på sitt utseendein somebody's face rett (opp) i ansiktet\/fjeset på noenlike for nesen på noenin (the) face of (stilt) overfor, ansikt til ansikt medpå tross av, til tross forkeep a straight \/serious face holde maskenlie on one's face ligge på magenlong face lang i ansiktet, lang i maskenlook somebody in the face se noen rett i øynenelose face miste ansikt, tape ansiktmake\/pull a face skjære ansikter, skjære grimasermake a long face bli lang i maskenmake\/pull faces (at) gjøre grimaser (til)off his\/her face støvle full, helt kanonpull a face gjøre grimaserpull a long face bli lang ansiktetput a bold\/brave face on it gjøre gode miner til slett spillput the best face one can on it holde masken så godt man kan fremstille saken som man best kansave (one's) face redde skinnet, redde sitt eget skinnset one's face against sette seg tvert imotshow one's face vise seg, stikke hodet innshut your face! ( slang) hold kjeft!tell something to someone's face si noe rett opp i ansiktet til noenthat puts a new face on the matter det forandrer saken, det setter saken i et nytt lysto somebody's face rett (opp) i ansiktet på noen, åpent, slik at noen ser\/hører detwipe one's face tørke seg i ansiktetwipe something off the face of the earth eller wipe something off the map utslette noe (fullstendig)IIverb \/feɪs\/1) vende ansiktet mot, vende fronten mot, stå\/være vendt (ut) mot, se mot, ha forsiden mot, ligge motvende seg mot noen\/vende ansiktet mot noen• in which direction does the house face?2) ( også overført) stå overfor, møte, stå foran, stå ansikt til ansikt med3) møte (modig), trosse, se i øynene, gjøre front mot• face dangers\/the enemy• let's face it - he is...vi må erkjenne at han... \/ man kan ikke komme fra at han...4) legge med billedsiden opp (spillekort, brev e.l.)5) ( tekstilfag) forsyne med slag, besette, kante6) forsterke, sko, fôre7) kle, belegge8) ( bygg) forblende, fôre9) ( mekanikk) overflatebehandle, sletthøvle, jevne, avrette (en flate), planere, skjerpe (om stein)10) farge, tilsette fargestoff (om te)11) ( militærvesen) la gjøre front mot, la foreta en vendingabout face! helt om!• right\/left about face!(helt) høyre\/venstre om!be faced by bli møtt avbe faced with stå\/være stilt overfor, ha utsikt til, ha foran segface about\/round snu seg helt rundtface down konfrontere tvinge i senk, kue, undertrykkeface it out stå på, ikke gi segface on to ha utsikt overface out klare, få bukt medface the consequences ta konsekvenseneface the music bli konfrontert med de ubehagelige konsekvensene av sine handlingerface towards ha blikket rettet mot, se motface up to møte (modig), se i øynene ta stilling til, ta tak i• face up to the fact that...bøye seg for, forsone seg med, stå for -
3 inside
1. noun1) (the inner side, or the part or space within: The inside of this apple is quite rotten.) det indre, innhold, innside2) (the stomach and bowels: He ate too much and got a pain in his inside(s).) innvoller, mage2. adjective(being on or in the inside: the inside pages of the newspaper; The inside traffic lane is the one nearest to the kerb.) inne i (bladet), innerst3. adverb1) (to, in, or on, the inside: The door was open and he went inside; She shut the door but left her key inside by mistake.) inn(e), innenfor2) (in a house or building: You should stay inside in such bad weather.) inne, innendørs4. preposition1) ((sometimes (especially American) with of) within; to or on the inside of: She is inside the house; He went inside the shop.) inne, inn(e) i, innendørs2) ((sometimes with of) in less than, or within, a certain time: He finished the work inside (of) two days.) innen•innside--------innvendigIsubst. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innside, den indre siden, det indre, det innerste2) ( hverdagslig) mage3) ( hverdagslig) indre krets, innside4) ( gammeldags) midt5) ( gammeldags) forklaring: passasjer eller plass inne i diligence e.l.insides ( hverdagslig) mage, innvollerknow something from the inside kjenne noe innenfra\/fra innsidenIIadj. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) indre, innvendig, inner-2) innvortes3) internIIIadv. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) inni, innenfor, innvendig2) innad, (der) inne, inn• walk inside!3) ( overført) innenbordsbe inside ( hverdagslig) sitte inne, sitte i fengselinside of innen, på mindre ennIVprep. \/ˌɪnˈsaɪd\/, \/ˈɪnsaɪd\/1) innen2) inn i3) på innsiden av, innenfor, inn i, inniinside out ut og innkjenne\/kunne noe ut og innmed vrangsiden ut, med innsiden ut -
4 good
ɡud 1. comparative - better; adjective1) (well-behaved; not causing trouble etc: Be good!; She's a good baby.)2) (correct, desirable etc: She was a good wife; good manners; good English.)3) (of high quality: good food/literature; His singing is very good.)4) (skilful; able to do something well: a good doctor; good at tennis; good with children.)5) (kind: You've been very good to him; a good father.)6) (helpful; beneficial: Exercise is good for you.; Cheese is good for you.)7) (pleased, happy etc: I'm in a good mood today.)8) (pleasant; enjoyable: to read a good book; Ice-cream is good to eat.)9) (considerable; enough: a good salary; She talked a good deal of nonsense.)10) (suitable: a good man for the job.)11) (sound, fit: good health; good eyesight; a car in good condition.)12) (sensible: Can you think of one good reason for doing that?)13) (showing approval: We've had very good reports about you.)14) (thorough: a good clean.)15) (healthy or in a positive mood: I don't feel very good this morning.)2. noun1) (advantage or benefit: He worked for the good of the poor; for your own good; What's the good of a broken-down car?) gode, vel, beste2) (goodness: I always try to see the good in people.) det gode3. interjection(an expression of approval, gladness etc.) godt!; flott!- goodness4. interjection((also my goodness) an expression of surprise etc.) gode Gud!; for Guds skyld!; gudskjelov!- goods- goody
- goodbye
- good-day
- good evening
- good-for-nothing
- good humour
- good-humoured
- good-humouredly
- good-looking
- good morning
- good afternoon
- good-day
- good evening
- good night
- good-natured
- goodwill
- good will
- good works
- as good as
- be as good as one's word
- be up to no good
- deliver the goods
- for good
- for goodness' sake
- good for
- good for you
- him
- Good Friday
- good gracious
- good heavens
- goodness gracious
- goodness me
- good old
- make good
- no good
- put in a good word for
- take something in good part
- take in good part
- thank goodness
- to the goodbra--------erfaren--------frisk--------god--------gyldig--------kyndig--------snill--------sunnIsubst. \/ɡʊd\/1) gode, velferd, nytte, gagn, vel• what good will it do?alt er til ditt eget beste\/det er for din skyld2) (det) gode, godtdo good handle riktig, gjøre godt, gjøre gode gjerninger gagne, gjøre nytte• eat fruit, it will do you goodspis frukt, det har du godt av• it does one good to...det er sunt å...for good (and all) for godt, én gang for alle, for alltid• I thought Michael wanted to visit us for a week, now it seems he's staying for goodfor good and ill på godt og vondtfor the good of the cause for en god sakis it any good? er det noen vits?, har det noe for seg?, har det noen hensikt?much good may it do you! ( ironisk) vel bekomme!, vær så god!be no good være ubrukelig, ikke være noe tesshan er ikke noe å samle på, han duger ikke til noedet er ingen vits, det hjelper ikke, det tjener ikke til noe, det har ingen hensiktnothing but good can come of it det kan ikke skadethe public good samfunnets vel, samfunnets besterender good for evil gjengjelde ondt med godtrepay good for evil gjengjelde ondt med godtthe supreme good det høyeste godethrough good and ill i gode og onde dagerbe to some good være til nytte, komme til nyttebe to the good være en fordel for, være et pluss forha til gode• I am £100 to the goodbe up to no good holde på med noe muffens, ha ondt i sinneIIadj. \/ɡʊd\/1) god, bra, pen• very good!bra!, kjempefint!• isn't that good enough?2) sunt, bra, velgjørende, godt, nyttig3) fersk, frisk, bra, god, godt4) spiselig• is it good enough to eat?5) flink, dyktig, god6) frisk, uskadd7) deilig, godt, behagelig• did you have a good night?• it's good to see you!8) snill, god, vennlig, hyggelig, lydig• will you be good enough to shut the door?9) skikkelig, grundig, real10) drøy11) god, morsom, gøyal, festlig• that's a good one!12) pålitelig, sikker, bra, solid14) ekte15) gyldig, god16) fin, fornem, god17) passende, rimelig18) ( ofte ironisk) god• how's your good man?and a good thing, too! ( hverdagslig) heldigvis!, takk og pris!as good as så godt som, nesten, praktisk taltbe good for være god for• he is good for £50,000• the cheque is good for £100orke, greie• are you good for a ten kilometres' walk?i stand til, kunnevære gyldigha god virkning på, være sunt forenough is as good as a feast se ➢ feast, 1feel good ha det bra, føle seg velfor good (and all) for alltid, definitivtgood breeding dannelse, takt og tone, god folkeskikkbe good enough to være så snill ågood faith god trogood for you! eller good on you! ( også ironisk) så fint!, det var bra!, så deilig!, godt gjort!, bra for deg!a good half godt og vel halvpartengood humour godt humør, godt lynne, elskverdighetgood looks pent utseende, skjønnhet, pent ytrea good many en hel del, ganske myegood offices vennetjenester, bona officiagood oil (austr., hverdagslig) pålitelig informasjonthe good people alvene, feenegood sense sunn fornuft, god dømmekraftthe Good Shepherd Jesusgood soil god jordgood to snill motgood 'un! ( hverdagslig) den var god!in good time i god tid til sin tidit's not all that good ( hverdagslig) så bra er det virkelig ikke, det er da ikke så braknow a good thing when one sees it forstå seg på hva som er bravery good utmerket -
5 after
1. preposition1) (later in time or place than: After the car came a bus.) etter2) (following (often indicating repetition): one thing after another; night after night.) etter3) (behind: Shut the door after you!) etter, bak4) (in search or pursuit of: He ran after the bus.) etter5) (considering: After all I've done you'd think he'd thank me; It's sad to fail after all that work.) etter6) ((American: in telling the time) past: It's a quarter after ten.) over2. adverb(later in time or place: They arrived soon after.) etter, etterpå, seinere3. conjunction(later than the time when: After she died we moved house twice.) etter at- afterthought
- afterwards
- after all
- be afterbak--------etterIadj. \/ˈɑːftə\/1) senere, etter, etterpå2) ( sjøfart) akter-in after years senereIIadv. \/ˈɑːftə\/1) ( i rom) etter2) ( i tid) etter(på), senereIIIprep. \/ˈɑːftə\/1) ( i rom) etter, bak, etterpå, nestetter, over (amer.)2) ( i tid) etter3) ( som følger etter) etter, påmøte etter\/på møte4) i forhold til, sammenlignet med5) til tross for, trass i• after all the trouble I took, the job was no success6) i samsvar med, etter, i henhold til7) (om posisjon, rang) etter, under8) etter, i likhet med, som ligner9) om, etter10) (amer.) overafter all når alt kommer til alt, tross alt, i alle fall, likevel, i grunnen, egentligafter you etter deg, du førstbe after somebody være ute etter noen, være på jakt etter noenbe after something streve etter noe, være ute etter noe, ha noe i sinne• what is he after?hva er han ute etter?\/hva er det han vil?day after day dag ut, dag innname after oppkalle etterIVkonj. \/ˈɑːftə\/etter at• after he had gone, she felt very lonelyetter at han hadde gått, følte hun seg veldig ensom -
6 will
vil--------viljeIsubst. \/wɪl\/1) ( også will power) viljestyrke2) ønske, vilje3) testamenteat will etter behag, som man ønskerforce of will se ➢ force, 1good will godvilje, velviljehave a will of one's own vite hva man vilhave one's will få viljen sinill will motvilje, uvilje, vrangviljeleave by will testamentere bortmake one's will skrive\/sette opp testamentemutual\/joint will gjensidig testamentemy last will and testament min siste viljethe popular will folkeviljenstrength of will se ➢ strengthtake the will for the deed hensikten var godtenant at will se ➢ tenantwhere there's a will there's a way man kan om man vilwith a will med liv og lyst, av alle krefterwith the best will in the world uansett hva man gjørwork one's will gjøre som man vilIIb ( would) \/wɪl\/, som hjelpeverb: \/l\/, \/wəl\/, \/əl\/ ( ofte sammentrukket til) 'll (, nektende også) won't1) ( fremtid) komme til å, bli2) ( vilje) skal, vil3) (befaling, ordre) skal, må• the class will meet at 9 o'clock sharp!• you will do as I say!• shut the door, will you!4) (oppfordring, ønske) vil, skal• won't you sit down?• you won't let me down, will you?du svikter meg ikke, gjør du vel?5) (vane, uvane, egenskap) kan, bruke, pleie6) ( sannsynlighet) må, vil (sikkert)if you will vær så snill• imagine, if you will, how the long, dark Norwegian winter nights affect Norwegiansprøv å tenke deg hvordan de lange, mørke norske vinternettene påvirker nordmennIII1) ( litterært) oppnå, få til å, tvinge2) testamentere, føre opp i et testamente3) ( litterært) vil, ønske• party, shower, bash - call it what you willfest, selskap, fyllefest - kall det hva du vilwill away testamentere bort -
7 would
wudshort forms - I'd; verb1) (past tense of will: He said he would be leaving at nine o'clock the next morning; I asked if he'd come and mend my television set; I asked him to do it, but he wouldn't; I thought you would have finished by now.) ville, skulle2) (used in speaking of something that will, may or might happen (eg if a certain condition is met): If I asked her to the party, would she come?; I would have come to the party if you'd asked me; I'd be happy to help you.) ville3) (used to express a preference, opinion etc politely: I would do it this way; It'd be a shame to lose the opportunity; I'd prefer to go tomorrow rather than today.) ville4) (used, said with emphasis, to express annoyance: I've lost my car-keys - that would happen!) typisk!; selvsagt (ville det skje)!•- would-be- would youvilleverb (preteritum av will) \/wʊd\/, \/wəd\/, \/əd\/, \/d\/1) (om frykt, håp eller forventning) ville, skulle, komme til å2) ( uttrykker hensikt) ville3) (uttrykker misnøye, irritasjon e.l.) skulle (absolutt), måtte (absolutt)4) ( i høflige spørresetninger) ville• would you do me a favour?• would you like to come to my party?• shut the door, would you?lukk døren, er du snill5) ( om vane) pleide, kunne6) ( uttrykker antagelse) kan, kunne• he would be your uncle, I supposehan er vel onkelen din, antar jeg -
8 kindly
1) (in a kind manner: She kindly lent me a handkerchief.) vennlig, velvillig2) (please: Would you kindly stop talking!) vær så snill (å), vennligstIadj. \/ˈkaɪndlɪ\/1) vennlig, velvillig, godhjertet, velment, elskverdig2) (overført, om klima e.l.) mild, behagelig3) gunstig (om klima for jordbruk e.l.)4) ( gammeldags) innfødtIIadv. \/ˈkaɪndlɪ\/vennlig, på en vennlig måte, velvillig, elskverdig• kindly shut the door at once!take kindly to trives medtake something kindly være takknemlig, bli glad for• I should take it very kindly if...jeg ville bli meget takknemlig hvis...thank someone kindly takke noen hjertelig -
9 slam
slæm 1. past tense, past participle - slammed; verb1) (to shut with violence usually making a loud noise: The door suddenly slammed (shut); He slammed the door in my face.) smelle, slå/slenge igjen2) (to strike against something violently especially with a loud noise: The car slammed into the wall.) smelle2. noun((the noise made by) an act of closing violently and noisily: The door closed with a slam.) smell, slagsmellIsubst. \/slæm\/1) smell2) slag, smekk3) voldsom kritikkthe slam (amer., hverdagslig) fengselIIsubst. \/slæm\/( bridge) slemgrand slam storeslemlittle slam lilleslemIIIverb \/slæm\/1) smelle (igjen), slenge (igjen), smekke (igjen)2) forklaring: gjøre noe brått (og hardt)3) slå løs på, slå til4) ( slang) skjelle ut, kritisereslam down smelle igjen, slå igjenslam into smelle inn islam the door smelle i dørene, ikke gå stille i dørene (overført)slam the door on someone smelle døren igjen etter noen smelle igjen døren for nesen på noenslam to slå igjenIVadv. \/slæm\/med et smell -
10 open
'əupən 1. adjective1) (not shut, allowing entry or exit: an open box; The gate is wide open.) åpen2) (allowing the inside to be seen: an open book.) åpen, oppslått3) (ready for business etc: The shop is open on Sunday afternoons; After the fog had cleared, the airport was soon open again; The gardens are open to the public.) åpen4) (not kept secret: an open show of affection.) åpenlys, utilslørt, offentlig5) (frank: He was very open with me about his work.) åpenhjertig, frimodig6) (still being considered etc: Leave the matter open.) åpen, uavklart7) (empty, with no trees, buildings etc: I like to be out in the open country; an open space.) i det fri, under åpen himmel2. verb1) (to make or become open: He opened the door; The door opened; The new shop opened last week.) åpne, lukke opp2) (to begin: He opened the meeting with a speech of welcome.) åpne, innlede•- opener- opening
- openly
- open-air
- open-minded
- open-plan
- be an open secret
- bring something out into the open
- bring out into the open
- in the open
- in the open air
- keep/have an open mind
- open on to
- the open sea
- open to
- open up
- with open armsfriIsubst. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpning, åpent sted2) ( handel) åpent markedcome (out) into the open komme ut, bli offentlig, bli kjent, komme for en dag snakke åpent, være åpenhjertigGod's great Open Guds frie naturin the open i friluft, i det fri under åpen himmel åpenlys, offentligåpent lende, åpent terrengåpen sjø (havet)IIverb \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpne2) åpne, skjære opp3) rydde, pløye, hakke4) åpne, gjøre tilgjengelig5) begynne, sette i gang, innlede, innvie6) åpne, åpenbare, avsløre7) ( sjøfart) få i sikte, komme i sikte, bli synlig, komme til syne8) åpnes, åpne seg, gå opp9) ( botanikk) åpne seg, slå ut, springe utopen into føre inn til, lede inn til, vende inn motde to rommene har forbindelse med hverandre \/ det er dør mellom de to rommeneopen on to vende ut mot, ha utsikt motopen out bringe for dagen, komme ut medåpne, folde ut, brette ututvikle, utvikle seg gi full gass åpne seg, åpenbare seg, bre seg ut, utfolde seg, utvide seguttale seg, åpne seg, tale frittopen up åpne ild åpne seg, tale åpent åpenbare seg gi full gass åpne, skjære opprydde, pløye, hakkeIIIadj. \/ˈəʊp(ə)n\/1) åpen2) åpen, tilgjengelig3) fri4) fri, ubegrenset, uhindret5) åpen, uavgjort, uviss, diskutabel6) åpenhjertig, oppriktig7) frimodig, uforbeholden8) åpen, mottakelig9) ledig, ikke opptatt10) åpen, åpenlys11) offentlig14) åpen, isfri• finally, they found an open harbourtil slutt fant de en isfri\/åpen havn16) ( språkvitenskap) åpenopen to tilgjengelig for, åpen for, tillatt forto veier står åpne for deg åpen for, mottakelig for, villig til å lytte til• I will not name a price, but I am open to offersjeg nevner ingen pris, men jeg er åpen for anbudutsatt for, underkastetopen with åpenhjertig mot -
11 tap
I 1. tæp noun(a quick touch or light knock or blow: I heard a tap at the door.) bank(ing), lett slag2. verb((often with at, on or with) to give a light knock (on or with something): He tapped at/on the window.) banke lett- tap-dancer II 1. tæp noun((American faucet) any of several types of device (usually with a handle and valve that can be shut or opened) for controlling the flow of liquid or gas from a pipe, barrel etc: Turn the tap off/on!) kran, spuns, tapp2. verb1) (to start using (a source, supply etc): The country has many rich resources that have not been tapped.) utnytte; tappe (av)2) (to attach a device to (someone's telephone wires) in order to be able to listen to his telephone conversations: My phone was being tapped.) avlyttetappeIsubst. \/tæp\/1) kran (på ledningsrør), spring2) tappekran3) plugg, tapp (i tønne)4) (foreldet, om vin) (av)tapping, årgang5) (hverdagslig, gammeldags) skjenkested, vertshus, kro, bar6) ( teknikk) gjengeskrue, gjengetapp7) ( elektronikk) uttak( overført) for hånden, klar, til noens rådighetIIsubst. \/tæp\/1) lett slag, dunk, bank2) ( i dansesko) tåforsterkning, tåjerntaps (særlig amer., militærvesen) tappenstrek, varsel om at soldatene skal gå til sine forlegninger, rosignalIIIverb \/tæp\/1) tappe, tappe av, tappe ut, pumpe ut2) utnytte, hente, tappe, åpne, slå hull på3) ( om mennesker) tappe, pumpe, melke4) ( elektronikk e.l.) ta strøm fra, lede strøm fra, ta vann fra, lede vann fra, gjøre en tyvkobling til5) ( telekommunikasjon) avlytte6) utstyre med kran7) ( teknikk) gjenge opptap the wires foreta telefonavlyttingIVverb \/tæp\/1) slå lett, klappe lett, gi et lett slag, dunke lett, banke lett• somebody is tapping at\/on the door2) ( med fingrene) tromme, slå med, tromme med, tromme på3) ( på tastatur e.l.) taste, trykke, slå4) ( med føttene) trippe, klapre, slå lett, trampe lett5) ( dansesko) utstyre med tåforsterkning, sette tåjern i -
12 bang
bæŋ 1. noun1) (a sudden loud noise: The door shut with a bang.) hardt slag2) (a blow or knock: a bang on the head from a falling branch.) knall, smell2. verb1) (to close with a sudden loud noise: He banged the door.) smelle, slå igjen2) (to hit or strike violently, often making a loud noise: The child banged his drum; He banged the book down angrily on the table.) slå3) (to make a sudden loud noise: We could hear the fireworks banging in the distance.) smelle, dundre•- bangerslagIsubst. \/bæŋ\/1) slag, smell, knall, skrall, brak2) (hverdagslig, amer.) fart, futt3) (hverdagslig, amer.) spenning4) (EDB, mest amer.) utropstegn5) ( vulgært) knull, sexpartnerbangs lugg, pannelugggo off\/over with a bang ( hverdagslig) bli en knallsuksesssonic bang lydmursmellwith a bang med et brak, med et smell, pladaskIIverb \/bæŋ\/1) banke, dunke, smelle til, smelle igjen, dundre2) ( sport) treffe, råke, slå (en ball)3) (vulgært, om mann) knulle4) (amer.) klippe pannelugg5) ( slang) sette (rusgift)sprøyte på seg selv, sette seg et skuddbang about eller bang around romsterebang away at something hamre løs på noe plaffe løs på noebang someone up (britisk, hverdagslig) sette noen i fengselbang something up slå noe i stykkerIIIadv. \/bæŋ\/( hverdagslig) akkurat, nøyaktigbang in the middle akkurat midt i, akkurat midt påbang on course på helt riktig sporbang on time helt presis, til akkurat riktig tidbang up to date helt modernebe bang on være perfekt, være helt riktigIVinterj. \/bæŋ\/bom, pang, vipsgo bang eksplodere, smelle -
13 clap
klæp 1. past tense, past participle - clapped; verb1) (to strike the palms of the hands together eg to show approval, to mark a rhythm, or to gain attention etc: When the singer appeared, the audience started to clap loudly; They clapped the speech enthusiastically; Clap your hands in time to the music.) applaudere, klappe (i hendene)2) (to strike (someone) with the palm of the hand, often in a friendly way: He clapped him on the back and congratulated him.) dunke, slå (vennlig)3) (to put suddenly (into prison, chains etc): They clapped him in jail.) slenge, kaste, klaske, smekke2. noun1) (a sudden noise (of thunder).) brak, smell2) (an act of clapping: They gave the performer a clap; He gave me a clap on the back.) applaus, klappingIthe subst. \/klæp\/( slang) dryppert, gonoréIIsubst. \/klæp\/1) (smellende) slag, smell, smekk2) skrall, brak3) klapping, applaus, bifall4) ( vennskapelig) klapp, klaps, dunkat a clap på en gangin a clap om et øyeblikkIIIverb \/klæp\/1) brake, smelle, smekke2) slå sammen med et smell, smekke igjen3) klappe, applaudere4) ( lett og vennskapelig) klappe, dunke5) ( hverdagslig) sette, sende6) stikke, kjøre, stappe, proppe7) ( om fugl) flakse (hørbart) med vingeneclap a book shut smekke igjen en bokclap a duty on legge på tollclap eyes on få øye på, se påclap hold of ( hverdagslig) røske tak i noenclap on økeclap on all sail sette alle seil ( overført) sette alle kluter tilclap out klappe sammen, bryte sammen, slutte å virkeclap someone in(to) prison ( hverdagslig) kaste noen i fengselclap spurs to sette sporene iclap up ( hverdagslig) sperre inne, bure inne -
14 close
I 1. kləus adverb1) (near in time, place etc: He stood close to his mother; Follow close behind.) nær, på nært hold, rett/like (bak)2) (tightly; neatly: a close-fitting dress.) ettersittende, trangt, tett2. adjective1) (near in relationship: a close friend.) nær2) (having a narrow difference between winner and loser: a close contest; The result was close.) omtrent likt, svært jevn3) (thorough: a close examination of the facts; Keep a close watch on him.) nøyaktig, nøye, omhyggelig4) (tight: a close fit.) trang, ettersittende5) (without fresh air: a close atmosphere; The weather was close and thundery.) innestengt, kvalm; lummer6) (mean: He's very close (with his money).) smålig, gjerrig7) (secretive: They're keeping very close about the business.) hemmelighetsfull•- closely- closeness
- close call/shave
- close-set
- close-up
- close at hand
- close on
- close to II 1. kləuz verb1) (to make or become shut, often by bringing together two parts so as to cover an opening: The baby closed his eyes; Close the door; The shops close on Sundays.) stenge, lukke(s), lukke seg2) (to finish; to come or bring to an end: The meeting closed with everyone in agreement.) slutte, opphøre; avslutte3) (to complete or settle (a business deal).) avslutte, slå til2. noun(a stop, end or finish: the close of day; towards the close of the nineteenth century.) slutt- close uplukke--------nær--------slutte--------stengeIsubst. \/kləʊz\/1) slutt, avslutning2) ( musikk) kadens, slutningdraw\/bring something to a close avslutte\/ende noe, få en slutt på noedraw to a close gå mot sluttenda han følte at slutten nærmet seg \/ det nærmet seg sluttenIIsubst. \/kləʊz\/1) innhegning, inngjerding, lukket grunn, lukket plass, gård2) skolegård, lekeplass3) (kirke)gård4) passasje5) ( spesielt britisk) forklaring: boliggate hvor gjennomkjøring er forbudt eller umuligIIIverb \/kləʊz\/1) lukke, stenge(s), slå sammen, sperre av, bli lukket, lukke seg2) legge ned3) slutte, avslutte, sluttføre4) minske, redusere5) slutte, ende, avslutte(s), opphøre, ta slutt, bli tatt av plakaten6) ( sjøfart) holde kloss opp til, passere på nært hold, gå tett inntil7) slutte seg sammen, samle seg, nærme seg, møtes, forenes8) komme i kamp, komme i håndgemeng, gå løs på9) bli enig, komme overensclose about\/round lukke seg om, omringe fullstendig slutte opp omclose a ring round an army omringe en hærclose down lukke, stenge opphøre, innstille driften, legge ned\/nedlegge virksomheten ( om radio og TV) avslutte sendingenclose in (up)on omringe (etter hvert), kaste seg overclose off avsluttestenge ute, isolere, lukke igjen forclose on slutte seg om, lukke seg omclose one's eyes to ( overført) lukke øynene forclose out få\/gjøre (en) slutt på, avslutte(amer.) selge utclose the ranks\/files ( militærvesen) slutte rekkene ( overført) slutte opp omclose to the right ( militærvesen) høyre omclose up stenge igjen, fylle, tette igjen (amer., hverdagslig) slutte å prate, holde kjeft rykke sammen, slutte oppclose upon lukke helt, tette igjen ( om sår) gro, heles, lukke seg bli enig om gripe om, slutte seg omclose with komme i kamp med, komme i håndgemeng med komme overens med gå med på, akseptere, ta imot, godta, antaclose with the land ( sjøfart) gå tett inntil landIVadj. \/kləʊz\/1) nær2) intim, fortrolig, inderlig3) kort, glatt4) tett, tettvevd, trang5) inngående, omhyggelig, grundig, nøyaktig, nøye• on closer investigation, he turned out to be innocent6) stor, full7) som ligger nær opp til originalen, tro8) logisk, stringent, streng9) oppmerksom10) strengt bevoktet, godt bevart11) lukket (dvs. ikke åpent for alle), eksklusiv12) skjult, hemmelig, hemmelighetsfull, taus, umeddelsom13) lummert, kvalmt, innestengt, trykkende• close air\/weather14) påholdende, smålig, gjerrig, gnien15) ( om konkurranse e.l.) svært jevn16) ( språkvitenskap) lukket• a close vowel\/syllableat close quarters eller at close range på nært hold i håndgemeng, i nærkampbe at close quarters with komme tett innpå livet, være nær innpåcome to close quarters komme i slagsmål, komme i håndgemengin close proximity\/vicinity to i umiddelbar nærhet avin close quarters trangtkeep a close watch on somebody holde strengt oppsyn med noen, passe godt på noenkeep close about something eller keep something close holde tett med noe, holde noe hemmeligkeep\/lie close holde seg skjult, gjemme segrun somebody a close second være like i hælene på noenVadv. \/kləʊz\/1) tett, nær, straks, alldeles2) ( ofte close together) tett sammen3) ( sjøfart) dikt, tett (opptil), nær (ved)4) ( sjelden) inngående, grundigclose at hand like ved, like i nærheten, for hånden, som står for dørenclose by\/to tett inntil, rett ved siden av, like i nærhetenclose on nær, nesten, nærmereclose on somebody's heels like i hælene på noenclose upon rett etter, tett innpårun it close ha liten tid å gå pårun somebody close være rett bak noen, være like i hælene på noen være nesten like god som noen -
15 swing
swiŋ 1. past tense, past participle - swung; verb1) (to (cause to) move or sway in a curve (from side to side or forwards and backwards) from a fixed point: You swing your arms when you walk; The children were swinging on a rope hanging from a tree; The door swung open; He swung the load on to his shoulder.) svinge (seg), huske2) (to walk with a stride: He swung along the road.) lange ut3) (to turn suddenly: He swung round and stared at them; He is hoping to swing the voters in his favour.) snu (seg) brått2. noun1) (an act, period, or manner, of swinging: He was having a swing on the rope; Most golfers would like to improve their swing.) husketur, sving, utslag2) (a swinging movement: the swing of the dancers' skirts.) huskende bevegelse, vogging3) (a strong dancing rhythm: The music should be played with a swing.) swing; svingende rytme4) (a change in public opinion etc: a swing away from the government.) omstilling, bevegelse5) (a seat for swinging, hung on ropes or chains from a supporting frame etc.) huske•- swinging- swing bridge
- swing door
- be in full swing
- get into the swing of things
- get into the swing
- go with a swingrytmeIsubst. \/swɪŋ\/1) ( lekeapparat) gynge, huske2) svingning, gynging, huskinghun hadde et gyngende ganglag \/ hun gikk lett og ledig3) omstilling, overgang, dreining4) fart, klem, sving5) (spesielt amer.) (bevegelses)frihet, fritt løp, spillerom6) (poesi, musikk) rytme, takt7) ( musikk) swing8) ( boksing) svingslag9) ( golf) svingdrive full swing kjøre i full fartget into the swing of things få taket på noego with a swing ( om selskap e.l.) være kjempebra, være livlig, gå strykende ( om musikk og vers) ha en rask rytme, ha en munter rytmehave\/take one's (full) swing følge sin egen lyst, slippe seg løs, ta den helt utbe in full swing være i full ganglet it have its swing la saken gå sin gangmake up on the swings what is lost on the roundabouts få det ene til å oppveie det andreput someone in the swing sette noen inn i hva det dreier seg omthe swing of the pendulum (overført, spesielt politikk) pendelens svingninger, hvilken vei vinden blåserwork full swing arbeide for fulltII1) ( også overført) svinge, dreie, vende2) (få til å) svinge, pendle, dingle, vugge, gynge, huske3) påvirke, styre, lede, avgjøre4) ( hverdagslig) klare, få dreis på• will he be able to swing this job?5) svaie, vaie6) henge opp7) (musikk, hverdagslig) swinge, spille swing, danse swing, få til å svinge8) ( sjøfart eller luftfart) svinge i forskjellige retninger (for å teste kompasset)9) ( hverdagslig) bli hengt, dingle i galgenswing (along) gå\/marsjere taktfast fremover gå spenstigswing into action komme i gang, begynneswing (the troops) into line ( militærvesen) stille (troppene) opp på linje, la tropper marsjere opp på linjeswing into the saddle svinge seg opp i salen• to everybody's amusement she swung into the saddle and yelled «go, horse!»til alles fornøyelse svingte hun seg opp i salen og brølte «hypp, hesten!!»swing it henge med, svinge klare biffen få fart på sakeneswing it on someone lure noenswing open ( om dør) slå(s) opp, springe oppswing round gjøre en sving, svinge rundtswing someone round to ( overført) overtale noen tilswing something about svinge (rundt) med noe, veive med noeswing the lead skulke, snike seg unna, spille sykswing wide ( om dør) slå(s) opp på vidt gap -
16 crack
kræk 1. verb1) (to (cause to) break partly without falling to pieces: The window cracked down the middle.) slå sprekker, (få til å) revne, knake2) (to break (open): He cracked the peanuts between his finger and thumb.) knekke3) (to make a sudden sharp sound of breaking: The twig cracked as I stepped on it.) knalle, smelle4) (to make (a joke): He's always cracking jokes.) slå vitser5) (to open (a safe) by illegal means.) sprenge, bryte opp6) (to solve (a code).) løse7) (to give in to torture or similar pressures: The spy finally cracked under their questioning and told them everything he knew.) bryte sammen, bli brutt ned2. noun1) (a split or break: There's a crack in this cup.) sprekk, revne, brist, brudd2) (a narrow opening: The door opened a crack.) gløtt, sprekk3) (a sudden sharp sound: the crack of whip.) knall, smell, knekk4) (a blow: a crack on the jaw.) slag5) (a joke: He made a crack about my big feet.) vits6) (a very addictive drug: He died of too much crack with alcohol)3. adjective(expert: a crack racing-driver.) topp-, førsteklasses, mester(lig)- cracked- crackdown
- cracker
- crackers
- crack a book
- crack down on
- crack down
- get cracking
- have a crack at
- have a crackkløft--------spalte--------sprekkIsubst. \/kræk\/1) knak, brak, knall, smell, skrell2) klask, (piske)snert3) sprekk, revne, skavank4) gløtt5) ( hverdagslig) klask, (hardt) slag• give him a crack on the head to shut him up!6) ( hverdagslig) spydighet, ondskapsfullhet, giftighet, snert, spark7) ( hverdagslig) forsøk8) ( hverdagslig) toppmann, trumfess9) ( slang) fitte, sprekk11) (slang, narkotika) crackat the crack of dawn ( hverdagslig) ved daggry, i grålysningengive someone a fair crack of the whip ( hverdagslig) gi noen en (sportslig) sjanse til å vise hva man duger tilhave a crack at something ( hverdagslig) forsøke (seg på) noemake a crack at someone ( overført) gi noen et sparkmake cracks about slå vitser om, komme med spydigheter ompaper over the cracks tapetsere over sprekkene, glatte over feiltill the crack of doom til dommedagsbasunene høres, til dommedag (overført)IIverb \/kræk\/1) ( om lyd) knake, brake, smelle, knalle, få til å knake• I can't stand listening to people cracking the joints of their fingers!2) sprekke, briste, revne, slå sprekker, bryte sammen, kollapse3) knekkes, gå i stykker, springe, ryke, gå av4) brekke, knekke, slå i stykker, knuse (overført)• don't crack my heart!5) klaske, snerte (med)6) ( om stemme) sprekke, brytes7) ( hverdagslig) knekke, løse• can you help me crack this problem?denne koden er det umulig å knekke\/løse8) slå til, klappe til9) sprenge• the burglars cracked the safe, but did not find anything inside itinnbruddstyvene sprengte safen, men fant ikke noe inne i den10) avbryte, gjøre slutt på, rokke (ved)crack a book (amer., hverdagslig) åpne\/lese en bokcrack a crib (slang, om innbrudd) gjøre et brekkcrack a smile ( hverdagslig) bryte ut i et smil, smilecrack down on ( hverdagslig) slå ned på, slå til motcrack jokes vitse, slå en vits, skjemtecrack off slites\/gå av, brytes avcrack onto ( hverdagslig) legge an påcrack open bryte opp, sprengecrack up ( hverdagslig) kollapse, klappe sammen, ta knekken på seg selv ( hverdagslig) krasje, smadre( hverdagslig) overvurdere, anslå for høyt( hverdagslig) begynne å le, briste i latterIIIadj. \/kræk\/( hverdagslig) fin, førsteklasses, topp-, mester-, elite- -
17 jump
1. verb1) (to (cause to) go quickly off the ground with a springing movement: He jumped off the wall / across the puddle / over the fallen tree / into the swimming-pool; Don't jump the horse over that fence!) hoppe2) (to rise; to move quickly (upwards): She jumped to her feet; He jumped into the car.) sprette, springe, hoppe3) (to make a startled movement: The noise made me jump.) hoppe, fare (i været)4) (to pass over (a gap etc) by bounding: He jumped the stream easily.) hoppe/springe over2. noun1) (an act of jumping: She crossed the stream in one jump.) hopp, sprang2) (an obstacle to be jumped over: Her horse fell at the third jump.) hinder3) (a jumping competition: the high jump.) (lengde-/høyde)hopp4) (a startled movement: She gave a jump when the door suddenly banged shut.) støkk5) (a sudden rise, eg in prices: There has been a jump in the price of potatoes.) hopp, økning•- jumpy- jump at
- jump for joy
- jump on
- jump the gun
- jump the queue
- jump to conclusions / jump to the conclusion that
- jump to ithopp--------hoppe--------sprang--------sprette--------springeIsubst. \/dʒʌmp\/1) hopp, sprang, byks2) ( om priser e.l.) (plutselig) stigning3) ( sport) hopp (i bakke), hinder (ved løping e.l.)4) ( overført) (plutselig) overgang, hopp5) ( EDB) hopp, programavgrening6) ( geologi) forkastningfrom the jump ( hverdagslig) fra begynnelsenget\/have the jump on (spesielt amer., hverdagslig) ha forsprang pågive a jump fare sammen, skvettebe one jump ahead være ett skritt foranIIverb \/dʒʌmp\/1) hoppe, få til å hoppe2) skvette, rykke til3) ( om sted) være full av aktivitet4) ( om pris e.l.) plutselig stige, hoppe5) skremme, skremme opp6) angripe, overfalle (fra bakhold)7) (spesielt amer., hverdagslig) stikke av frajump a child on one's knee la et barn ride rankejump another man's claim (amer., hverdagslig) legge beslag på land som tilhører\/tilhørte en annenjump at something gripe noe med begge hender, akseptere noe med det sammejump a train snike på toget, gå på toget uten å betale (amer.) hoppe på et tog i fart (amer.) ta toget (i all hast)jump for joy hoppe høyt av gledejump into a boat hoppe om bord i en båtjump on somebody ( overført) slå ned på noen ( overført) hoppe på noen ( overført) lekse opp for noen gi noen en omgangjump out of one's skin ( hverdagslig) miste fatningen, få seg en kraftig støkkjump ship hoppe av, rømme (fra fartøy)jump the gun ( hverdagslig) tyvstarte forhaste segjump the queue ( hverdagslig) snike i køenjump the rails ( jernbane) spore avjump the traffic lights ( hverdagslig) kjøre mot rødt lysjump to conclusions trekke forhastede slutningerjump to it! ( hverdagslig) skynd deg!, få opp farten!jump to one's feet se ➢ foot, 1 -
18 blow
I bləu noun1) (a stroke or knock: a blow on the head.) slag, bank2) (a sudden misfortune: Her husband's death was a real blow.) slagII bləu past tense - blew; verb1) ((of a current of air) to be moving: The wind blew more strongly.) blåse2) ((of eg wind) to cause (something) to move in a given way: The explosion blew off the lid.) springe, eksplodere3) (to be moved by the wind etc: The door must have blown shut.) blåse4) (to drive air (upon or into): Please blow into this tube!) blåse5) (to make a sound by means of (a musical instrument etc): He blew the horn loudly.) blåse i•- blowhole- blow-lamp
- blow-torch
- blowout
- blowpipe
- blow one's top
- blow out
- blow over
- blow upkastevind--------slagIsubst. \/bləʊ\/1) blåst, vindkast2) litt frisk luft, luftetur3) det å blåse, pust4) flueegg i kjøtt5) (om røyk, spesielt cannabis) blåsIIsubst. \/bləʊ\/1) slag, støt2) ( overført) (hardt) slag, motgang, skuffelse, sjokk, ulykkeat a blow eller at one blow med ett slag, i en omgangcome to blows havne i slagsmål, ryke i tottene på hverandredeal out indiscriminate blows slå til alle kanter, lange ut til høyre og venstre, angripe i hytt og værget a blow in få inn et slagstrike a blow slå til noenstrike a blow for slå et slag for, gjøre en innsats forwithout striking a blow eller without a blow uten kampIIIsubst. \/bləʊ\/blomstin full blow i full blomstIV1) blåse, blåse opp, blåse ut2) sprenge (i luften), få til å eksplodere3) ( elektronikk) ryke, gå• don't blow the fuse!4) pruste, gispe5) ( om hvaler) blåse, sprøyte6) gjøre andpusten7) ( om hest) sprenge8) lydefløyten lyder kl. 12.9) sløse, brenne• blow £100 on a dinnerblow a fuse (amer., slang) eksplodere av sinne, få kortslutningblow hot and cold vingle hit og dit, stå med ett ben i hver leirhan vingler hit og dit, han står med ett ben i hver leirblow in ( hverdagslig) komme susende inn, dukke opp, stikke innomblow it! eller blow him! eller blow her! ( slang) faen ta (ham\/henne), søren heller!, pokker!blow kisses kaste slengkyssblow off blåse av, blåse ut( overført) prompe (høylytt), blåse i bakfløyten, slippe en braker sprenge bort, skyte avhan fikk skutt av seg\/sprengt vekk to fingreblow off steam slippe ut damp ( overført) gi luft for sine følelser, avreagere, lette på trykketblow one's mind overvelde noen, få noen i ekstase, få noen helt i hundreblow one's nose snyte seg, pusse nesenblow one's own horn (amer.) slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erblow one's own trumpet slå på stortrommen for seg selv, snakke om hvor flink man erhan slo på stortrommen for seg selv\/han snakket om hvor flink han varblow out stilne (om vind) slukke, slukne, blåse utbombe i stykker, blåse ut( om dekk) eksplodere ( elektronikk) ryke, gåblow over blåse over ende (om f.eks. uvær) dra forbi, gå over, legge seg ( om skyer også) spres ( overført) roe seg, gå overblow sky-high sprenge i luften ( overført) gjendrive fullstendig, skyte i senk, slakte, knuseblow someone's brains out skyte noen i hodet, drepe noen, blåse hodet av noenblow somebody to dinner (amer., slang) by noen på middagblow the bellows dra belgen, passe belgenblow the gaff sludre, maseblow the organ tråkke orgelblow the whistle on sette en stopper forblow up blåse opp, pumpe opp( også overført) eksplodere, fly i luften sprenge, få til å eksplodere ( hverdagslig) bruse opp, miste tålmodigheten ( hverdagslig) skjelle ut, gi en overhaling (om bilder\/tekst) blåse opp, forstørre (opp)( hverdagslig) blåse opp, gjøre et stort nummer av ( også overført) blusse opp, få til å flamme opp, få til å blusse oppblow up the wind bli tatt av vinden, bli spredt for alle vinder vingle hit og dit, ombestemme seg ofte, være uten egne meningerblown with ( også overført) oppblåst av, oppsvulmet avpuff and blow puste og peseV(gammeldags, poetisk) stå i blomst, slå ut i blomst -
19 put
putpresent participle - putting; verb1) (to place in a certain position or situation: He put the plate in the cupboard; Did you put any sugar in my coffee?; He put his arm round her; I'm putting a new lock on the door; You're putting too much strain on that rope; When did the Russians first put a man into space?; You've put me in a bad temper; Can you put (=translate) this sentence into French?) sette, legge, ha i, putte, uttrykke2) (to submit or present (a proposal, question etc): I put several questions to him; She put her ideas before the committee.) stille, sette fram, framstille3) (to express in words: He put his refusal very politely; Children sometimes have such a funny way of putting things!) uttrykke4) (to write down: I'm trying to write a letter to her, but I don't know what to put.) skrive5) (to sail in a particular direction: We put out to sea; The ship put into harbour for repairs.) sette ut; stikke til sjøs; løpe i havn•- put-on- a put-up job
- put about
- put across/over
- put aside
- put away
- put back
- put by
- put down
- put down for
- put one's feet up
- put forth
- put in
- put in for
- put off
- put on
- put out
- put through
- put together
- put up
- put up to
- put up withlegge--------putteIsubst. \/pʌt\/1) ( sport) støt, kast2) ( børs) opsjon til å selgeput of the weight kulestøtIIsubst. \/pʌt\/( golf) putt, puttingIII1) ( også overført) legge, sette, stille, anbringe, plassere• where shall I put it?2) overlate3) helle, skjenke, tømme, ha, ta4) (om skrift, tale) uttrykke, si, spørre, skrive, oversette• put your name here, please5) ( økonomi) satse, sette, plassere6) føre, lede, sette7) verdsette, beregne, vurdere• he put the value at...han beregnet verdien til...8) ( sport) kaste, støte, putte, slå9) ( sjøfart) legge ut, styre, seilehard put (to) ha vanskeligheter med (å)( sjøfart) vende, gå bautput across formidle, meddelehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detfå noen til å tro, ro i land (en løgn)put across a fast one (on somebody) føre (noen) bak lysetput away legge på plass, rydde unna legge til side, spare ( om mat) sette til livs ( om dyr) avvlive ( hverdagslig) bure inne, sperre inneput back legge tilbake (på plass) utsette, forsinke, forhale ( om klokke e.l.) stille tilbake ( sjøfart) gå tilbakeput down legge vekk (overført, hverdagslig) ydmyke, gjøre nedtrykt, klandre, kritisere, kue ( fra kjøretøy) sette av, slippe av ( om barn) legge ned (til å sove) skrive (ned), føre oppta opp (musikk) betale (innskudd, depositum)slå ned på, få slutt påput down as betrakte som, anse forput down on ( om penger) føre opp på, skrive påput down to begrunne med, skylde påput forth oppby, utvise, legge for dagen( om planter) sette skudd ( sjøfart) legge utput forward (om plan, hypotese, teori) legge frem, fremsette ( om klokke) stille frem foreslå, nominereput in legge inn, sette inn, installere avbryte ansette, hente inn (på oppdrag) ( jus) fremsette, legge inn (en klage) (om søknad, tilbud) legge frem, legge inn( overført) legge inn, legge ned, investereput inside ( slang) bure inne, sperre inneput into plassere i, sette i, investere i( overført) investere i, legge (ned) iput it\/oneself about (britisk, hverdagslig) by seg frem, være lett på trådenput it across somebody gi noen en omgang julingput it there! ( hverdagslig) gi meg hånden på det!put off utsette, avlyse få (noen) fra (noe), avlede fra• once she's made up her mind about something, nothing will put her offnår hun først har bestemt seg for å gjøre noe, lar hun seg ikke stoppeskremme, avskrekke (noen), støte fra segdistrahere, forvirre ( sjøfart) legge utput on ta på seg, kle på seg sette i gang, slå på, tenne anlegge (en mine), late somdrive ap med ( om forestilling e.l.) sette opp ( om priser) legge på, øke ( om vekt) legge på seg, gå opp ( spill) sette penger påput one over\/on somebody lure noenput oneself forward gjøre seg bemerket, fremheve seg selvput oneself out anstrenge segput oneself to skaffe seg, pådra segput one's hands together klappe (for), gi applausput one's hands up overgi segput on to ( telekommunikasjon) koble til, sette over tilput out sette frem legge ut, sende ut, presentere, utgi ( om arbeid) sette ut slukke (en brann) ( overført) slå ut, få til å slukne (sport, også overført) slå uthan var helt slått ut \/ ute av segprodusere, yte være til bry, lage vanskeligheter irritere, ergre, såre ( medisin) vri ut av ledd, vrikke sette bort (barn), utplassere ( sjøfart) legge ut (amer.) dra av sted, reiseput out for (amer.) by seg frem, være lett på trådenput over formidle, overbevisehan har mye på hjertet, men klarer ikke å formidle detput right rette opp, gjøre i stand korrigere, gjøre godt igjenput somebody down for føre opp noen på (en liste) ( om bidrag til noe) føre opp noen medput somebody through it eller put somebody through the hoop sette noen til å gjøre noeput somebody under slå noen utput something on somebody gi noen skylden for noeput through ( telefon) sette over gjennomføreput to death drepe, ta livet av, henretteput together legge sammenput up sette opp, henge opputvise (styrke), prestere nominere, foreslå (som kandidat), stille (som kandidat) (om skuespill, film) sette opp ( overført) stenge, legge nedput up at ta inn på (et hotell\/pensjonat)put up for foreslå til\/somput upon somebody ( hverdagslig) utnytte noenput up or shut up! ( hverdagslig) gjøre noe med det eller hold munn!put up to overtale tilput up with tåle, holde utwhen one is put to it når det virkelig gjelderIVverb \/pʌt\/( golf) putte -
20 wedge
we‹ 1. noun1) (a piece of wood or metal, thick at one end and sloping to a thin edge at the other, used in splitting wood etc or in fixing something tightly in place: She used a wedge under the door to prevent it swinging shut.) kile2) (something similar in shape: a wedge of cheese.) stykke2. verb(to fix or become fixed by, or as if by, a wedge or wedges: He is so fat that he got wedged in the doorway.) kile/klemme fastkileIsubst. \/wedʒ\/1) kile, blei(g)2) ( om form) trekant, kileformet stykke• would you like a wedge of this cake?3) ( golf) wedge4) ( militærvesen) kile (formasjon)5) ( sko med kileformet hæl) platåsko6) ( meteorologi) høytrykksrygg7) ( mekanikk) skyvelapp (i ventil)drive a wedge into ( overført) skille, dele så splidthin end of the wedge (hverdagslig, overført) begynnelse, opptaktIIverb \/wedʒ\/1) kile (fast), kile ut, sprenge med kiler2) kløyvebe wedged (in) være fastklemtwedge apart kløyve fra hverandre ( overført) splitte, splintrewedge in eller wedge into kile inn (i), presse inn (i)wedge off kløyve avwedge oneself eller wedge one's way trenge seg (frem), kile seg (frem)wedge open åpne, kile åpen kløyvewedge together klemme sammen
- 1
- 2
См. также в других словарях:
shut the door on — (or to) see door … Useful english dictionary
shut\ the\ door — • close the door • bar the door • shut the door v. phr. To prevent any more action or talk about a subject. The President s veto closed the door to any new attempt to pass the bill. Joan was much hurt by what Mary said, and she closed the door on … Словарь американских идиом
shut the door — phrasal : to exclude from participation or consideration : cut off cannot afford to shut the door on any honest speculator Elmer Davis it shut the door upon all democratic aspiration V.L.Parrington … Useful english dictionary
shut the door on — close/shut the door on (something) to make it impossible for something to happen, especially a plan or a solution to a problem. There are fears that this latest move might have closed the door on a peaceful solution … New idioms dictionary
shut the door on something — close/shut the ˈdoor on sth idiom to make it unlikely that sth will happen • She was careful not to close the door on the possibility of further talks. Main entry: ↑dooridiom … Useful english dictionary
shut the door on something — close/shut the door on (something) to make it impossible for something to happen, especially a plan or a solution to a problem. There are fears that this latest move might have closed the door on a peaceful solution … New idioms dictionary
shut the door — See: CLOSE THE DOOR … Dictionary of American idioms
shut the door — See: CLOSE THE DOOR … Dictionary of American idioms
shut the door in his face — took away his option, prevented him from taking the opportunity offered him … English contemporary dictionary
shut the door on — prevented from knowing … English contemporary dictionary
The Door in the Floor — Original poster Directed by Tod Williams Produced by Anne Ca … Wikipedia